hits

Litt info om ptsd og andre relaterte problemer



 

tenkte jeg skulle skrive litt mer om dette temaet, for jeg føler at det er så mye misforståelse rundt det.

Jeg har kompleks ptsd. Sånn som jeg har forstått det så blir den kompleks hvis man har opplevd traumer som barn og over lengre tid og at man i tillegg har andre diagnoser. Modum bad har en bra fakta forklaring over disse tingene. Som du kan lese om her http://www.modum-bad.no/behandling/traume/fakta/ 

det som er greia med ptsd er at den omfatter så mye. Den består av angst, depresjoner, traumer,nerver, humørsvingninger og alt mulig annet. Men man kan ha angst, traumer og depresjoner og alt annet uten å nødvendigvis ha ptsd.

Jeg kunne ønske at folk rundt meg hadde satt seg litt mer inn i ptsd for å kunne forstå litt bedre. For når en med ptsd er deprimert, så er det ikke bare en depresjon. Det handler ikke bare om at man er nedfor og ikke ønsker å leve lenger. Det handler om at man husker traumene man har blitt påført, at man kjenner kroppslige ubehag som man opplevde i disse traumene. Man føler seg forsvarsløs og skamfull akkurat som man gjorde i disse traumene. Man blir kvalm og man kjenner skadene disse traumene har påført deg. Mye av angsten jeg har er at dette synes utenpå. Jeg har angst for å dra steder, møte folk eller oppleve ting som tar meg tilbake som gjør at disse skadene blir enda mer synlig. Det spiller ingen rolle om det faktisk synes eller ikke, for det er følelsene inni meg. Jeg må evaluere før jeg drar et sted. Om hvis jeg plutselig skulle føle meg naken, møkkete, skamfull, flau, stygg, at jeg ikke får puste eller føle meg som et misfoster. Hvor mye værre akkurat dette stedet vil gjøre meg, og åssen muligheter jeg har for å klare å stå i det. For meg er jeg avhengig av å ha noen jeg kjenner der som kan gjøre det jeg spør om og ikke forlater meg. Jeg er oxo avhengig av et hjørne uten folk som jeg kan sette meg i. Så for meg å dra på butikken eller å gå ut med søppel ol kan være et prosjekt noen ganger. For når man føler seg så stygg og møkkete at det synes utenpå. Så bekreftes bare detta enda mer når noen ser på deg. Og det er jo naturlig at folk ser på deg. Og selvfølgelig er angsten kjempestor for at man skulle treffe på en av personene som har påført deg disse traumene. Jeg har møtt på flere. Dette styrker frykten for å gå ut.

Jeg klarer aldri å slappe av rundt folk uansett hvor godt jeg kjenner di. For selv om jeg vet at di ikke kommer til å gjøre meg no, så forstår ikke kroppen min det, for den har opplevd at trygge personer ikke var så trygge alikevel. Og folk klarer ikke å forstå hvorfor jeg føler meg så sykt stygg og feit noen ganger. Jeg pleier ikke å si det så ofte heller for jeg er redd det skal virke som at jeg fisker etter komplimenter. Men sannheten er at jeg noen ganger trenger det etter å ha brekt meg over mitt eget speilbilde. For det handler ikke om å heve meg selv, men at noen prøver å motbevise hodet mitt på at jeg ikke er så stygg og ekkel som jeg tror.

Folk som ønsker å forstå sammenligner som regel med seg selv. Siden jeg vet dette prøver jeg å bruke dems situasjoner for å prøve å få di til å forstå bedre. Dette ender ofte ikke så bra. Kanskje di tror jeg bagatelliserer dems problemer eller undervurderer dems forståelse. Begge går kanskje inn i en forsvarsposisjon og viktig info går kanskje tapt. Di fleste mennesker har av løp av livet opplevd å være blakk, sørge over et kjæledyr, ha familie problemer eller annen motgang. Forhåpentligvis har færre opplevd å ha alle disse tingene samtidig. Jeg sier ikke at mine opplevelser er værre, men anderledes. Jeg forstår at det er vanskelig å forstå og det handler ikke om at jeg ønsker å gå inn i en diskusjon, eller at folk skal forstå alt. Men at di skal forstå at ting kan føles anderledes.

Når man har sex ufrivillig så får man ofte vondt langt oppi livmora. Det kjennes hvertfall sånn ut, Den smerten gjør deg utrolig kvalm og skamfull. I tillegg så er det akkurat som at nervene kortslutter og hele kroppen med alt av innvoller vibrerer i spenn.Ofte når jeg er deprimert over "vanlig" motgang. Så handler det ikke alltid om selve motgangen, men alle følelsene jeg har i tillegg. Og hvis jeg deler at jeg har krabba meg opp av gjørma alene. Så er det ikke selve krabbinga jeg kanskje trenger forståelse på, men at jeg krabba meg opp av gjørma med kvalme, vondt i livmora og med kropp i kortslutning. At jeg trenger litt medfølelse og omtanke på det fordi jeg skammer meg så fælt.

Selv om motgang er tungt for alle, så føles motgang anderledes ut når man sliter med avhengighet, traumer og masse andre psykiske ting. For man har ikke en eneste glede i seg. Man har ikke en eneste interesse eller noen tanker om framtiden. Man står på en måte stille i det, det er ikke noe sted å hente styrke eller motivasjon. Alt er bare helt svart og tomt. For meg har ofte dette vært tyngre enn selve motgangen. Det er følelser det er vanskelig å forklare og vanskelig å få forståelse på.  Jeg tror ikke folk vil klare å evne å sette seg inn i det.

Man føler lizzom at alt synes utenpå, at alle burde se det. For det er lizzom der i store bokstaver, man føler det selv. Men så er det alikevel ingen som forstår, man mangler ord for det og folk mangler evnen til å klare å forstå det uansett hvor hardt man prøver. Man blir fanga i seg selv på så mange måter. Jeg er kjempestygg, møkkete full av skader og verdiløs, men det er bare meg selv som ser det. En klem fra meg og mitt nærvær  koster så mye at det nesten er stort hvis du opplever det. Det er det største jeg klarer å gi deg.

Ptsd er ikke noe som bare går over eller som man kan ta en pille for. Man kjemper mot fortiden hver eneste dag. Lukter, lyder, steder, gjenstander,ord og berøring kan dra deg tilbake til en av di værste tingene som har skjedd deg helt uten forvarsel. Den henger over deg og hindrer deg i å gå videre uansett hvor hardt du prøver og hvor mye du føler at du har fått det på avstand. Kroppen min lever i krig med misbruk og terror selv om jeg ikke gjør det lenger.

Jeg har samla litt bilder som jeg synes beskriver veldig bra og som jeg ønsker å dele.



































 

18 kommentarer

Henriette Thorkildsen

05.03.2017 kl.20:53

Takk for at du deler <3 Takk for at du er du. :-)

mydarklightning

06.03.2017 kl.23:38

Henriette Thorkildsen: så hyggelig sagt. Tusen takk <3

kongecamping

05.03.2017 kl.22:21

PTST er veldig tøft :/

Sliter med det sjøl.

Ønsker en fortsatt fin kveld :)

/TK

mydarklightning

06.03.2017 kl.23:39

kongecamping: <3

AltEgt

06.03.2017 kl.15:38

Takk for at du delte dette innlegget, og du fikk utlevert det veldig bra!

(et lite tips: PTST (og ikke PTSD) står i overskriften)

mydarklightning

06.03.2017 kl.15:52

AltEgt: det var selvfølgelig skrivefeil. Retta det nå :) takk :)

AltEgt

06.03.2017 kl.15:58

Skjønte det så jeg ville bare si fra :)

Stå på, og ha en kjempe fin ettermiddag!

mydarklightning

06.03.2017 kl.15:59

AltEgt: hehe. Takk. Klarte å skrive det mange ganger i innlegget oxo. Måtte rette hele tida. Hehe. God ettermiddag til deg oxo :)

kongecamping

06.03.2017 kl.23:32

Hvorfor spørsmålstegn...?

Jeg sliter sjøl med alvorlig PTSD.

Ønsker deg en god natt :)

/TK

mydarklightning

06.03.2017 kl.23:38

kongecamping: hjertene mine blir til spørsmålstegn. Prøver å fikse det

kongecamping

07.03.2017 kl.21:31

Huff, da :/

Håper du får fiksa det!

mydarklightning

07.03.2017 kl.22:03

kongecamping: håper jeg har fått det til nå :)

kongecamping

07.03.2017 kl.23:33

Vet ikke,; du prøvde jo ikke å skrive noe utropstegn nå ;)

Håper at du har hatt en så fin dag som mulig!

Vestfroken

29.03.2017 kl.16:47

Takk for at du deler :) Interessant. Du skriver så bra. Skulle også ønske du hadde mennesker rundt deg som "gadd" å sette seg inn i det. :) Jeg vet ikke om jeg har ptsd, men mye kjenner jeg igjen.

mydarklightning

30.03.2017 kl.14:27

Vestfroken: takk :) når det kommer til venner. Så bør man bare satse på de som ønsker seg i livet ditt. Det er sårt å miste venner, men på en måte er det ikke så gode venner hvis de lar seg miste heller :)

Vestfroken

29.03.2017 kl.17:11

Ikke så lett å få folk til å forstå.. Å kanskje noen som ikke har slike utfordringer synest man bruker for lang tid for å "plutselig bli lykkelig" og problemfri,? litt satt på spissen.

Jeg har mistet mye sosialt på min dårligste periode, og har prøvd å få litt mer kontakt med venner. de næreste vennene har vært så travel (vertfall det jeg hører), og jeg prøvde å få forklare en nylig at jeg syntes det var litt leit at jeg følte ingen hadde tid, og at vi bare hadde møttes en gang på ett år.. (som jeg følte var lite, spesielt når jeg er så alene og ensom og anser henne som nær)

Men det gikk ikke så bra, og jeg har vært trist for det hele siden da. Jeg fikk til svar på fb at det var ikke bare jeg som slet med ting av vennene hennes, men at det var hvordan man håndterte det (eller noe sånt) Jeg har ikke svart, og vet ikke hva jeg skal si.. Men den var vond, ettersom jeg har jobbet så hardt og prøver my very best. Men er noe vanskeligere enn andre ting? Jeg har opplevd mye i livet som jeg har taklet bra. Men dette er ikke lett. Og jeg klarer ikke forklare det til andre slik at de forstår.. Jeg prøver være positiv og late so alt er greit stort sett når jeg møter noen. Men som du skriver; det er triggere overalt. Jeg har angst. Redd for å møte på enkelte. Men jeg prøver likevel å leve og komme videre:)

Astrid

20.05.2018 kl.09:19

Har også kompleks PTSD. Skal på Modum etter jeg har kommet av benzo. Klarer ikke komme av!! Angsten styrer alt! Skriv gjerne.

mydarklightning

21.05.2018 kl.00:22

Astrid: lykke til på modum. Jeg tror di er flinke der :) men den største jobben er den du må gjøre i deg selv når du kommer ut. Benzo gir fantastisk pause. Men den den hjelper ikke i lengen. Det vil være en lang og tung prosess å klare seg uten, men jeg håper du kjemper igjennom den. Jeg skal heie på deg! Å selv om det er vanskelig.. så prøv å fokuser på hva som gjør deg gla og finn ting du kan gjøre som gjør ting bedre. Det er lov å ha dritt dager, men ikke gjør noe annet enn å føle på di og kjemp igjen. <3

Skriv en ny kommentar