Tom

jeg har vært ganske tom i hodet om dagen. Jeg har vært avhengig av å fjerne meg fra meg selv for å fungere, å da fjerner jeg lizzom det meste av følelser litt oxo.

Det er på en måte litt en bra ting, siden det faktisk hjelper meg til å fungere på jobb ol, og det gir meg en liten form for mestringsfølelse, men det har oxo sin lille pris. Med mareritt, dårlig døgnrytme, panikkanfall og et snev av deprimert paranoia og lite kreativitet.

I forhold til splitta personlighet som jeg har skrivd om før, så føler jeg at detta er en av personlighetene mine som jeg må presse fram. Kun for å fungere.

Jeg har lizzom to valg. Jeg kan være kreativ og full av masse følelser, men oxo deprimert, dyster, som gir meg dager som jeg ikke fungerer, men som gir meg dype tanker og refleksjoner på alt både på godt og vondt.

Eller så må jeg være tom av fortrengte følelser og smerter, hard og litt kald, med et driv inni meg som går på autopilot for å fungere i det som kreves av meg. Med lite kreativitet og en "gi litt faen " følelse og skyve vekk alt som gjør det vanskelig.

Jeg har pressa fram denna sia så mye at den antagelig begynner å bli en del av meg, men jeg ser alikevel på den som en side. En side som presser fram en form for kontroll på alle følelsene jeg generelt ikke har så mye kontroll på. Jeg føler for mye, tenker, grubler og bekymrer meg for mye, plages mye av fortid ol. Selv om det kan være vanskelig, så trives jeg litt i di depressive transene jeg noen ganger går inn i, som gjør meg kreativ. Som igjen hjelper meg å uttrykke meg. Det gir meg faktisk noe. Men den gjør meg oxo mer følsom for avvisning, hån ol. Å da fungerer jeg ikke til mange ting som kreves av meg.

Samfunnet er ikke lagt opp til at man kan tillate seg å være sånn. Man skal være seg sjøl.. bare ikke sånn... man skal børste av seg søla og fortsette videre. Man skal ignorere følelser man har og man skal utrette noe. Og har du ikke noe positivt å si, så skal du holde kjeft.

Det gir jo ikke akkurat no rom for å snakke med noen når man er deprimert. Bare å bite seg i det å drite i seg sjøl. Det er det denne siden min hjelper meg å gjøre. Problemet er bare at den gjør at jeg driter litt i andre oxo. Jeg ønsker ikke å være sånn. Men når man presser alt man har for å fungere. Fjerner deg fra alle problemer og følelser. Er hard, disiplinert og uempatisk mot deg selv, så er det litt vanskelig å være noe annet mot andre. Og jeg mister empatien min, for jeg ser alt på en objektiv måte. Og får tanker som at hvis jeg må bite alt i meg for å fungere, så får faen meg du oxo gjøre det. Jeg blir dermed ikke det menneske jeg ønsker å være, men det jeg er nødt til å være.

Tom...



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

mydarklightning

mydarklightning

31, Holmestrand

Blogg om mine opplevelser fra rus. Psykiatri og om livet generelt

Kategorier

Arkiv

hits