Hvorfor er barn mer verdt enn voksne?

barn er noe som ofte er i sentrum i de fleste tilfelller. Å jeg forstår at barna er viktige. Men det virker som at folk glemmer at barn blir voksne.

Det er fokus på å hjelpe barn som har det vanskelig hjemme og på skolen. Fokus på å se etter tegn om barn har det vanskelig. Fokus på å møte di med empati og forståelse. Og folk reagerer med sterke følelser når det kommer til handlinger som er gjort mot barn.

Men hva med di barna som ikke blir sett eller får hjelp? Hva skjer med di? Jo, di blir voksne!

Noen klarer seg helt fint, og blir dermed"godtatt" av samfunnet. Noen av di blir til "dårlig" voksne, som kanskje gjør slemme ting mot andre eller andre kriminelle handlinger, di blir dårlige mennesker, kanskje fordi ingen noen gang lærte dem om hvordan man kan bli et godt et?

Oxo har man di som ikke fikk hjelp, som måtte prøve å hjelpe seg selv, og finne sine egne måter å takle smertene på. Som endte opp som narkomane, alkoholikere, spillavhengige,   psykriatiske pasienter eller alle overnevnte.

Alle di som ikke klarte seg så bra, endte opp med å bli voksne som samfunnet ikke vil ha. Som di færreste har hverken respekt eller empati for. Folk som til stadighet blir omtalt som dumme og egoistiske med null selvkontroll. Og sist men ikke minst.. navere.

Mange sto kanskje i det samme livet da di var 10 år. Men ingen så di. Hadde noen sett di da, så hadde det vært tragisk. Folk hadde engasjert seg og ønsket å hjelpe. Men hvis personen ikke blir sett før h*n er 40 år. Da er synet på det samme mennesket et helt annet. Objektivt så har personen hatt det samme livet, bare lengre. Personlig vil jeg kanskje si at det er enda mer tragisk. Er det ikke?

Mennesker er ikke lagd sånn at når det når en viss alder, at det bare blomstrer ut i en fornuftig, oppegående, ansvarlig og vennelig voksen. Alt må læres. Hvis du setter en baby i et bur og aldri gir den noe annet enn å bli matet med sonde... så vil ikke denne babyen automatisk bli voksen da den fyller 20.. den vil ha null sosial intelligens, den vil mangle språk og ha ingen kontroll på følelser eller evne til å kommunisere, for ikke å snakke om alle di psykiske problemene som den alltid vil være preget av.

Det virker som at folk ikke evner å se dette. At di fleste av disse menneskene som du ser så ned på og kaller "dårlige" mennesker. Alle har vært et barn en gang, mange er kanskje et resultat av barn som ikke fikk hjelp. Som du forventer at skal  kunne gjøre ting ingen har lært dem. Du forventer at dem skal leve på en måte de har null kjennskap til. En måte som du har lært, men som ingen har lært di.

Noen ganger forundrer det meg, at det kan virke som at mennesket synker i verdi jo eldre det blir. Eldreomsorgen er jo også et lite bevis på det.

Hvis man ringer politiet fordi et voksent menneske er i fare. Så gjør de ingenting! Di gidder ikke å dra å sjekke det ut engang! Det er ikke en selvfølge at alle voksne kan klare seg selv.

Det er utrolig mange voksne som sliter, men som ikke får hjelp.. for når du er voksen, så kan du vel egentlig bare takke deg selv for at du er akkurat der du er? Eller?

Ja til å hjelpe og fokusere på barn som har det vanskelig! Men ikke glem di barna som ingen hjalp. De som endte opp som voknse du ikke liker. Ikke glem at alle voksne også har vært barn, og at det også finnes voksne som har det vanskelig, og som trenger hjelp.

Et menneske er et menneske.



 

4 kommentarer

21.11.2016 kl.20:33

Folk tror vel at barn er mer hjelpa laus mens voksne skal klare alt selv

Tenk på alle die stakkars barna som bare blir behandlet som dritt og blir voldtatt 😢 Vil nesten ikke ha barn pga dte sidne jeg ikke vil bekymre meg for at det skal skje

mydarklightning

21.11.2016 kl.20:36

Anonym: joda. Barn er mer avhengig av voksne. Men di barna du nevner. Hva om di ikke får hjelp? Oxo blir di voksne. Fortjener di ikke like mye hjelp da?

sliverr

22.11.2016 kl.08:32

Det er som regel lettere for en voksen person å forstå når noe ikke er som det skal, fremfor et barn som vil tro det er normalt å ha det vondt, som ikke forstår hva som er rett og galt. Alt må læres som du sier. Som voksen må man liksom ta ansvar selv å søke hjelp når man ikke har det bra. Da er det sørgelig at mange opplever de ikke får den hjelpen de trenger, tiltross for at de søker hjelp. Lett for å gi opp når man ikke blir hørt. Helsevesenet har mye å ta tak i. Personlig opplevde jeg å bli tatt mer på alvor som voksen med depresjoner, enn ungdom med samme problem. Hvem du møter på kan være veldig avgjørende for hjelpen du får!

mydarklightning

22.11.2016 kl.11:03

sliverr: ja det er det, men ikke nødvendigvis alltid. Jeg har selv opplevd å være i ting som jeg trodde var normalt. Hvem man møter er definitivt avgjørende :)

Skriv en ny kommentar

mydarklightning

mydarklightning

31, Holmestrand

Blogg om mine opplevelser fra rus. Psykiatri og om livet generelt

Kategorier

Arkiv

hits