Den skjulte skammen

jeg har vrt litt usikker p om jeg skulle dele dette p bloggen.. det kan kanskje virke som at jeg deler mye her, men egentlig s filtrerer jeg alt jeg skriver her ganske mye. Jeg skriver ganske objektivt og gjr det litt til en "fortelling" di dype flelsene jeg har hatt rundt det har jeg lizzom holdt litt tilbake og jeg har unngtt detaljer litt for min egen sikkerhet.( Jeg m desverre fortsatt holde igjen noe)

Jeg har skrivd innlegg som har nevnt dette fr, men i dag skal jeg dele den virkelige skammen bak.. prve hvertfall.

jeg har et innlegg som heter_voldtektsbarnet.  Jeg skal fortelle litt mer om dette. Jeg "kjente" en fyr. En fyr som hadde piller som man ikke fikk kjpt av, men som ga deg s mange du ville ha, s lenge du tok alle samtidig mens du var hos han. Her kan man kanskje skjnne litt tegninga? Jeg oxo var klar over detta, og var i starten veldig forsiktig og bare tok i mot et par piller av gangen.. men jeg var den type rusmisbruker som nska vre s rusa at jeg slapp eksistere og jeg brukte det meste av rusmidler.

Kjrligheten min var heroin, men siden jeg var mest i speed miljet var ikke detta alltid s lett f tak i. Som siste utvei en gang spurte jeg han om "hjelp" selv om jeg visste at det kunne by p problemer, men jeg hadde kommet dit at jeg hadde begynt gi opp noensinne f et fint liv.

Han skaffa heroin og vi var hjemme hos han. Jeg hadde allerede bde makka og piller innabords. Jeg spurte om han hadde styr, og han dro fram en slv spryte han hadde satt bol p seg selv sikkert 20 ganger med, jeg var heldigvis oppegende til nekte det, s jeg ryka det isteden. Jeg husker at noen dro meg i armen, og jeg kan fornemme en tanke jeg hadde, at her kommer det uunngelige, prisen jeg m betale for vre null verdt som menneske. Jeg husker bruddstykker av hva som blei gjort mot meg, og jeg husker at jeg etterp kom ut i stua og at det satt 5 mannfolk der jeg ikke forsto hvordan hadde kommet dit. S jeg spurte han nr di kom dit. Han lo og sa at di har vrt der hele tiden,di var der sist oxo husker du ikke? Nei det huska jeg ikke, jeg huska ikke "sist gang" heller. Jeg veit ikke hvor mange dager jeg var der, eller hva som blei gjort mot meg, jeg husker bare bruddstykker av en situasjon og blei veldig uvel over at det tydeligvis hadde vrt flere.. herfra gikk det bare nedover egentlig, ikke visste jeg at dette hadde gitt meg kjnnsykdom eller graviditet.

Jeg blei etterhvert "sammen" med en annen (dame), eller jeg havna der. Det var lizzom det som skjedde med meg p den tia, jeg bare havna steder. Jeg blei etterhvert en eiendel. Jeg var ikke akkurat s vanskelig kontrollere siden jeg hadde gitt opp alt, jeg hadde ikke flelser lenger, jeg var for svak til hndtere konflikter, s jeg ga etter for alt bare for bevare en liten form for fred. Jeg blei servert all narko som jeg trang, men styrte ikke alltid inntaket selv, siden det var enklest ha sex med meg hvis jeg var alt for overdosert. Jeg blei misbrukt s mye at jeg fikk pne sr, som det satte seg infeksjon i og jeg etterhvert fikk kjttetende bakterier i. Det at jeg antagelig hadde spontanabortert oppi det hele gjorde nok ikke situasjonen noe bedre. Men jeg fikk fortsatt ikke vre i fred. Etterhvert hjalp ikke rus p smertene, jeg klarte ikke lenger fortrenge di og hylte av smerte under sex. Smertene var s store at jeg fikk vaginisme, jeg klarte nesten ikke g og jeg klarte ikke tisse da det fltes ut som urinen var syre. Jeg var s dehydrert at det var heldigvis ikke krise i starten, men etter et par uker havna jeg p sykehuset.

Den skammen jeg hadde var s sykt tung bre. Jeg flte meg som en utbrukt nlpute, jeg flte meg s mkkete at jeg var kronisk kvalm over meg selv. Immunforsvaret mitt var s drlig, at jeg oxo hadde ftt infeksjoner i sm sr jeg hadde p hendene.  legene mente at det hadde blitt s ille fordi jeg hadde spontanabortert. Det var det vrste tilfellet di hadde sett. Di tok med studenter inn for vise hvor ille det kan bli. Jeg flte at di utnytta tilstanden min fordi jeg var s rusa og "uverdig"

jeg blei etterhvert mer klar og smertene blei strre og abstinesene begynte komme. Jeg hadde ikke underty, jeg hadde ikke noe hjem dra til. Jeg flte meg s sykt alene. Jeg nska bare d egentlig.

Jeg mtte dra ut til det samma som sendte meg dit. Med antibiotika og beskjed om bade i grnnspe.  Det var ikke noe badekar der jeg oppholdt meg, s jeg mtte bade i en snn balje som sm barn gjr. Jeg var for svak til klare komme meg opp av den uten hjelp. Jeg flte meg s liten og uverdig da jeg satt naken i den balja. Syk, hjelpesls og omringa av ondskap og uten tilhrighet noe sted. Det eneste jeg flte var smerte.

Jeg klarte til slutt komme meg vekk, men smertene forsvant ikke. Jeg fikk jevnlige utbrudd som tvingte fram di fle flelsene og minnet meg p hva som hadde vrt. Jeg fikk panikkanfall hver gang jeg fikk flashback fra at noen tok p meg. Jeg begynte huske bruddstykker fra ting som hadde skjedd mens jeg sov eller var veldig rusa. Jeg var kronisk kvalm i flere r fordi jeg eksisterte. Jeg klarte ikke le eller smile. jeg vil alltid bre preg av detta. Jeg har fortsatt vaginisme, som ingen viser stort hensyn til. S sex fles fortsatt ut som overgrep, spesielt nr folk ikke viser hensyn. Menn er di vrste, s jeg nsker egentlig ikke forholde meg til di lenger. Jeg vil aldri vre en normal person ha et forhold til. Jeg er ikke vant til vre meg selv. Og jeg kan skade meg selv ved vre noe jeg tror jeg er. S forhold skader meg. Jeg har begynt akseptere at jeg alltid vil vre alene. Selv om jeg ikke nsker det. Men jeg tler ikke mer skade fra andre eller at jeg skader meg selv pga andre. Min erfaring er at folk skader, i hp om f det bedre, s har jeg lizzom ikke rd til ta den sjansen.



 

14 kommentarer

Victoria Larsen

14.11.2016 kl.17:36

Tfft innlegg!

mydarklightning

14.11.2016 kl.17:51

Victoria Larsen: takk :)

Anne Grethe

14.11.2016 kl.17:49

Varm klem fra meg <3

mydarklightning

14.11.2016 kl.17:50

Anne Grethe: takk <3

vestfrken

15.11.2016 kl.02:17

<3

mydarklightning

15.11.2016 kl.03:10

vestfrken: <3

Spellweaver

16.11.2016 kl.12:11

Alt dette er s trist

mydarklightning

16.11.2016 kl.13:21

Spellweaver: veit ikke helt hva jeg skal svare p det.. det var kanskje trist. Men nr man er oppi det s hnderer man det alltid p et vis. jeg har et helt annet liv n. Selv om fortiden alltid vil vre en del av meg :)

desomskapteverden

19.11.2016 kl.15:45

Det er bra at du ikke er der n lenger.

mydarklightning

19.11.2016 kl.19:06

desomskapteverden: ja :)

Mariael

19.12.2016 kl.16:37

Hei. Jeg ble gravid i en slik situasjon og hun er fdt. Jeg fr bare si at jeg hper hun selv er glad for vre fdt. Jeg ble dopet ned. Jeg fdte henne med stolthet for det var verdig for meg. Det finnes hp.

mydarklightning

06.03.2017 kl.23:52

Mariael:
Mariael: uff. Lykke til begge to. Barnet blir jo en del av deg og et eget individ uten skyld. S lenge du er gla i datteren din og behandler henne bra, s vil hun nok vre veldig gla for at du ga henne livet <3

Tavring

13.01.2017 kl.06:09

Utrolig sterkt lese. Tusen takk for for at du deler dette ❤️❤️Kjenner meg s igjen i mye av det du skriver. nsker deg alt det beste livet kan gi ❤️❤️

mydarklightning

06.03.2017 kl.23:50

Tavring: tusen takk <3 det samme til deg :)

Skriv en ny kommentar

hits