Splitta personlighet

jeg krangler egentlig ganske mye med hue mitt. Det føles som at jeg er mange forskjellige personer avhengig av hvilket humør eller situasjon jeg er i, og at dissa personene krangler kontinuerlig om hvem som skal komme til overflaten.

En av personene som ofte vinner hvis jeg er sliten eller stressa, er den lille usikre meg. Den som ikke helt klarer å stole på noen, eller tro at den er verdt noe. den som ikke klarer å se noen i øynene fordi Den skammer seg så fælt, den som føler seg som et offer, som et svakt og ødelagt menneske som så vidt henger sammen, og som lurer på om det er no vits i å kjempe lenger.

Men så har jeg den andre personen. Den som ikke er et offer, men en overlever. Den som ikke føler noen ting, den som tar seg sammen og jobber målbevisst mot målet. Den som aldri gir opp. Den som bare tenker med hodet, fordi den ikke lenger har et hjerte som kan knuses. Den tøffe som ikke er redd for skade noen for rettferdighet. Den uempatiske harde siden som tåler alt og som bare låser den lille usikre meg ute.

Oxo er det den morsomme siden. Den siden som klarer å gjøre den mørkeste tragedien til en vits. Den siden som kjemper for å gjøre tristhet om til no morsomt, fordi det er lettere å distansere seg når man latterliggjør det isteden. Den som finner glede i å høre at andre ler.

Oxo er det den barnlige siden. Den som ønsker å bli tatt vare på og føle seg elsket. Den som ønsker å gjøre barnslige ting og tulle på en barnslig måte og som ønsker oppmerksomhet.

Jeg har den mørke kreative siden og den lyse kreative siden. Jeg har den tomme deprimerte siden som ønsker å dø for å slippe å lide mer, men oxo den muntre siden som ser glede i små ting og som fortsatt har et håp.

Jeg har den sinte og angstfulle siden som ønsker at alle døde så jeg slapp å forholde meg til mennesker, men jeg har oxo den siden som ønsker å gjøre verden til et bedre sted og hjelpe andre. Noen ganger aksepterer jeg at jeg aldri vil få et normalt liv, andre ganger trenger jeg sårt hjelp i håp om å få det.

Alle disse sidene krangler hele tiden. Så mye at jeg ikke selv veit hvem jeg er. Jeg tror ikke folk som kjenner meg engang veit hvem jeg er. For den personen de kjenner, er bare sammensatt av di personene som vant, ikke di som svever rett under overflaten og som tapte kampen.

Jeg er en natteravn som ønsker å være en morgenfugl. Jeg er en løvetann som ønsker å være en svart rose.

12 kommentarer

fabelastisk

04.11.2016 kl.21:34

Det er slitsomt når så mange krefter herjer på innsiden. :(

mydarklightning

04.11.2016 kl.21:48

fabelastisk: ja :/

ruskerufsen

05.11.2016 kl.13:11

Hmm, virker som om du trenger et slags system. Jeg var også ganske forvirra inntil jeg fant et filosofisk system å putte alle tanker og følelser inn i. Da ble alt mye lettere, gitt!

mydarklightning

05.11.2016 kl.14:54

ruskerufsen: haha. Ja da lurer jeg fælt på åssen du fikk til det!

ruskerufsen

05.11.2016 kl.14:58

Vel, jeg ble jo skilt. Og bodde alene. Og så gjorde jeg ikke stort annet enn å sitte og drikke. Men etter par år så tenkte jeg: Dette kan ikke være svaret!

Så fant jeg ut at jeg måtte finne meg en filosofi. Et system. Jeg måtte på en eller annen måte klare å organisere meg selv. Og det klarte jeg!

Jeg fant ut at jeg fortsatt hadde en rolle å spille her på jorden, men en ny rolle.

Det er jo overganger som er verst for oss mennesker.

Så jeg fant ut at jeg ville bli en positiv person. En som andre hadde glede av. Og som var stolt av den personen jeg var. Og det gjorde jeg. Var egentlig ikke så vanskelig.

Skilsmissen gjorde meg voksen. Før den var jeg en bortskjemt drit. Nå er jeg kjempekry av meg selv og de valgene jeg har tatt osv. Så nå går jeg bare rundt og er "høy" på meg sjøl. Moralsk høy altså. Det er superdeilig.

mydarklightning

05.11.2016 kl.15:20

ruskerufsen: så bra! :) det høres litt ut som det jeg gjorde oxo, men selv om jeg bestemte meg for å bli det, så kommer ofte di andre sidene fram igjen hvis jeg har sovi lite eller opplever nedgang. Men det er litt artig. For akkurat det du beskriver var veldig likt det jeg gjorde. Jeg har skrivd no om det i innlegget. Jeg tar meg sammen. Du er flink som klarer å holde deg der. Kanskje jeg oxo vil få det til litt bedre med tid :)

ruskerufsen

05.11.2016 kl.15:26

Tror jeg klarer å holde meg der for det gir meg masse. Når jeg hele tiden får tilbakemeldinger på at jeg er en positiv kar og selv ser at jeg har en god effekt i verden så stiger selvbildet mitt hele tiden. Så det er bra, ja.

mydarklightning

05.11.2016 kl.21:40

ruskerufsen: :)

Ikke Forfatter

05.11.2016 kl.23:22

uro i sjela?

mydarklightning

06.11.2016 kl.00:43

Ikke Forfatter: hehe. Ja den sjela mi ække helt i balanse trur jeg ??

vestfroken

14.11.2016 kl.12:37

Bra og reflektert skrevet 👏😊

mydarklightning

14.11.2016 kl.14:45

vestfroken: takk :)

Skriv en ny kommentar

mydarklightning

mydarklightning

31, Holmestrand

Blogg om mine opplevelser fra rus. Psykiatri og om livet generelt

Kategorier

Arkiv

hits