Splitta personlighet

jeg krangler egentlig ganske mye med hue mitt. Det fles som at jeg er mange forskjellige personer avhengig av hvilket humr eller situasjon jeg er i, og at dissa personene krangler kontinuerlig om hvem som skal komme til overflaten.

En av personene som ofte vinner hvis jeg er sliten eller stressa, er den lille usikre meg. Den som ikke helt klarer stole p noen, eller tro at den er verdt noe. den som ikke klarer se noen i ynene fordi Den skammer seg s flt, den som fler seg som et offer, som et svakt og delagt menneske som s vidt henger sammen, og som lurer p om det er no vits i kjempe lenger.

Men s har jeg den andre personen. Den som ikke er et offer, men en overlever. Den som ikke fler noen ting, den som tar seg sammen og jobber mlbevisst mot mlet. Den som aldri gir opp. Den som bare tenker med hodet, fordi den ikke lenger har et hjerte som kan knuses. Den tffe som ikke er redd for skade noen for rettferdighet. Den uempatiske harde siden som tler alt og som bare lser den lille usikre meg ute.

Oxo er det den morsomme siden. Den siden som klarer gjre den mrkeste tragedien til en vits. Den siden som kjemper for gjre tristhet om til no morsomt, fordi det er lettere distansere seg nr man latterliggjr det isteden. Den som finner glede i hre at andre ler.

Oxo er det den barnlige siden. Den som nsker bli tatt vare p og fle seg elsket. Den som nsker gjre barnslige ting og tulle p en barnslig mte og som nsker oppmerksomhet.

Jeg har den mrke kreative siden og den lyse kreative siden. Jeg har den tomme deprimerte siden som nsker d for slippe lide mer, men oxo den muntre siden som ser glede i sm ting og som fortsatt har et hp.

Jeg har den sinte og angstfulle siden som nsker at alle dde s jeg slapp forholde meg til mennesker, men jeg har oxo den siden som nsker gjre verden til et bedre sted og hjelpe andre. Noen ganger aksepterer jeg at jeg aldri vil f et normalt liv, andre ganger trenger jeg srt hjelp i hp om f det.

Alle disse sidene krangler hele tiden. S mye at jeg ikke selv veit hvem jeg er. Jeg tror ikke folk som kjenner meg engang veit hvem jeg er. For den personen de kjenner, er bare sammensatt av di personene som vant, ikke di som svever rett under overflaten og som tapte kampen.

Jeg er en natteravn som nsker vre en morgenfugl. Jeg er en lvetann som nsker vre en svart rose.

12 kommentarer

fabelastisk

04.11.2016 kl.21:34

Det er slitsomt nr s mange krefter herjer p innsiden. :(

mydarklightning

04.11.2016 kl.21:48

fabelastisk: ja :/

ruskerufsen

05.11.2016 kl.13:11

Hmm, virker som om du trenger et slags system. Jeg var ogs ganske forvirra inntil jeg fant et filosofisk system putte alle tanker og flelser inn i. Da ble alt mye lettere, gitt!

mydarklightning

05.11.2016 kl.14:54

ruskerufsen: haha. Ja da lurer jeg flt p ssen du fikk til det!

ruskerufsen

05.11.2016 kl.14:58

Vel, jeg ble jo skilt. Og bodde alene. Og s gjorde jeg ikke stort annet enn sitte og drikke. Men etter par r s tenkte jeg: Dette kan ikke vre svaret!

S fant jeg ut at jeg mtte finne meg en filosofi. Et system. Jeg mtte p en eller annen mte klare organisere meg selv. Og det klarte jeg!

Jeg fant ut at jeg fortsatt hadde en rolle spille her p jorden, men en ny rolle.

Det er jo overganger som er verst for oss mennesker.

S jeg fant ut at jeg ville bli en positiv person. En som andre hadde glede av. Og som var stolt av den personen jeg var. Og det gjorde jeg. Var egentlig ikke s vanskelig.

Skilsmissen gjorde meg voksen. Fr den var jeg en bortskjemt drit. N er jeg kjempekry av meg selv og de valgene jeg har tatt osv. S n gr jeg bare rundt og er "hy" p meg sjl. Moralsk hy alts. Det er superdeilig.

mydarklightning

05.11.2016 kl.15:20

ruskerufsen: s bra! :) det hres litt ut som det jeg gjorde oxo, men selv om jeg bestemte meg for bli det, s kommer ofte di andre sidene fram igjen hvis jeg har sovi lite eller opplever nedgang. Men det er litt artig. For akkurat det du beskriver var veldig likt det jeg gjorde. Jeg har skrivd no om det i innlegget. Jeg tar meg sammen. Du er flink som klarer holde deg der. Kanskje jeg oxo vil f det til litt bedre med tid :)

ruskerufsen

05.11.2016 kl.15:26

Tror jeg klarer holde meg der for det gir meg masse. Nr jeg hele tiden fr tilbakemeldinger p at jeg er en positiv kar og selv ser at jeg har en god effekt i verden s stiger selvbildet mitt hele tiden. S det er bra, ja.

mydarklightning

05.11.2016 kl.21:40

ruskerufsen: :)

Ikke Forfatter

05.11.2016 kl.23:22

uro i sjela?

mydarklightning

06.11.2016 kl.00:43

Ikke Forfatter: hehe. Ja den sjela mi kke helt i balanse trur jeg ??

vestfroken

14.11.2016 kl.12:37

Bra og reflektert skrevet 👏😊

mydarklightning

14.11.2016 kl.14:45

vestfroken: takk :)

Skriv en ny kommentar

mydarklightning

mydarklightning

31, Holmestrand

Blogg om mine opplevelser fra rus. Psykiatri og om livet generelt

Kategorier

Arkiv

hits