Fanga i midten

jeg føler meg skikkelig fanga i to liv om dagen. På den ene siden har jeg det på en måte veldig fint, og på den andre siden jævli dårlig.

I forhold til hvordan livet mitt har vært, så er livet mitt nå nesten for bra til å kunne klages på, men jeg føler alikevel at jeg fortsatt kaver på en måte. Å jeg er så sliten og lei av det. Hver gang det skjer en bra ting, så er det alltid etterfulgt av noe veldig dårlig. Å hver gang jeg prøver å bevege meg framover, så føles det som jeg går med sementsko i tjære. Jeg snubler, sklir tilbake, skader meg og sitter fast. Alt jeg gjør ender opp til å bli en kamp.

Jeg føler at jeg har jobba hele livet mitt for di samme tinga. Et livsvarig slit som aldri tar slutt. Å jeg føler at tida begynner å renne ut for å noen gang å få det til.

Jeg føler meg så jævla stuck!

Jeg har skikkelig russug. Å jeg har så utrolig sterkt behov for å følge det, men samtidig vil jeg ikke miste alt det jeg har jobbet så hardt for. Jeg ser folk eldes, og jeg eldes selv. Noen har kanskje begynt å innse ting jeg har venta halve livet mitt på at di skulle gjøre, men jeg veit ikke om det er positivt eller negativt. Siden det fucker opp følelser som jeg har. Det gjør ting enda vanskeligere, Alt er mye vanskeligere, og tiden renner ut for å fikse det.

Jeg kjenner egentlig på at jeg ikke ønsker å leve lenger, for jeg tror ikke at den skada sjela mi overlever di forandringene som vil skje i fremtiden.

 Jeg har så lyst til å bare gi opp, men jeg har så mye mer å miste nå. Det er så fælt, noen ganger er det enklere å ikke ha noe/noen, for da er det ikke like hardt å gi opp. Å akkurat nå, så ønsker jeg litt å gi opp.



 

6 kommentarer

mallows

17.10.2016 kl.20:26

ikke gi opp <3

mydarklightning

17.10.2016 kl.20:34

mallows: gjør nok ikke det :)

desomskapteverden

18.10.2016 kl.17:10

Det er aldri så ille at det ikke kan bli bedre ;)

mydarklightning

18.10.2016 kl.17:26

desomskapteverden: :)

Helga Sriskantharajah

22.10.2016 kl.12:07

Følelser kan være vanskelige å takle. Særlig når det liksom kommer litt allesteds fra og alle mulig følelser på en gang... angst, trygghet, glede, sorg, sinne og lykke. Da blir man sittende litt slik det høres ut for at du gjør nå... På den ene siden er alt så mye bedre enn man kunne forvente, på den andre siden er det faktisk mye som mangler for at ting skal være helt trygt og godt, og hvor det ville være en lykke å leve.

Dessverre er nok livet litt sånn bestandig. Selvfølgelig kan det være perioder hvor det er mer å stri med enn ellers.

Hold fast i det positive du har i livet ditt. Vær klar til å åpne opp for å ta imot omsorg og kjærlighet fra andre - selv om det gjør at du føler deg sårbar og redd i situasjonen. Vær sterk nok til å vite at du er bra nok- uansett. Du er et flott menneske som har rett til og krav på å få lov til å stå opp for deg selv - for din verdighet.

Husk - det viser stor styrke bare det å åpent kunne fortelle om sine følelser!

Jeg er stolt av å få lov til å "snakke" med et slikt flott menneske som tør å vise seg fra sin mest sårbare side.

God klem til deg <3 Ha en fin dag :-)

mydarklightning

22.10.2016 kl.15:28

Helga Sriskantharajah: så nydelig sagt av deg ? tusen takk ? det er rart hvor vanskelig det kan være å ta i mot noe man trenger, når man er så vant til å leve uten. Man fikser nesten ikke godhet, når man sjelden ser den. Ha en fin dag klem til deg <3

Skriv en ny kommentar

mydarklightning

mydarklightning

31, Holmestrand

Blogg om mine opplevelser fra rus. Psykiatri og om livet generelt

Kategorier

Arkiv

hits